Tur i Østmarka i går. To middelaldrende menn på mumle-og-førti år
fant ut at de skulle ta seg en trimtur. De overlevde, men det var så
vidt!
Det begynte bra. Opp til Marikollen og videre innover
mot Losby. Men så ble det harde motbakker og kronglete terreng. Regn
kom det også. Det å bruke joggesko i myrlendt terreng er uansett en
temmelig sikker oppskrift på å få våte ben. Begge hadde vi egentlig
mest lyst på å snu. Men siden vår mentale alder var omtrent en
tiendedel av vår fysiske, så ville vi helst begge at det var den andre som skulle snu først. Altså gikk vi trassig videre, begge to. Urk!
Endelig
kom vi frem til Losby. Kaffe og hamburger var nok til at vi berget
livet der og da. Men så var det å gå tilbake. Han andre nevnte
muligheten for at han kunne jo ringe kona og be henne hente oss. Det
kunne jo være at jeg var sliten?
Men, nei, jeg var da ikke
sliten! Selvsagt var det helt i orden for meg hvis han ville gi seg. Og
da ville jeg være solidarisk nok til å sitte på. Men, dessverre, han
andre var ikke så sliten at han ville ringe kona hvis det ikke var jeg
som først insisterte.
Så da ble det til at vi begge begynte på
veien tilbake. Vi hadde studert kartet og mente vi hadde funnet en litt
mindre kronglete vei. Men selvsagt var vi begge så slitne at vi klarte
å gå feil. Hjemturen ble betraktelige lenger enn planlagt. Heldigvis
var det noen bær langsmed veien så vi slapp å innlede slåsskamp med
etterfølgende kannibalisme for seierherren.
Og vi klarte da å komme oss tilbake. Attpåtil var vi begge i levende live, i det minste rent juridisk.
Var det verdt det? Ja! Jeg fikk blant annet tatt noen bilder av et troll:
Og visst var det et troll:
- Dette var etter solnedgang. Kun de minste trollungene er ute mens sola er oppe. Og dette var ikke en liten trollunge.
- Helt stille! Ja, det er bare troll som kan stå å stille så lenge.
At
det kanskje så ut som en gammel mosegrodd trestubbe, er heller ikke så
merkelige. Det er nettopp slik troll i den alderen pleier å oppføre
seg! 
av 57 lesere
Legg igjen en kommentar