Etter at USB’n
tok kvelden forrige uke, tenkte jeg at jeg skulle ta en
kjapp og smart løsning. Siden jeg aldri brukte PCMCIA-inngangene på den
bærbare, kunne jeg jo bare kjøpe et kort som fiksa USB på den måten?
Det ble en fin sykkeltur ned til Clas
Ohlson på Alnabru. Der fikk jeg hjelp av en ansatt som hadde
peiling. At hun også søt, hyggelig og hjelpsom, skadet heller ikke.
Kortet var dyrere enn forventet, 398- kroner.
- Men dette var en løsning
der og da, - tid er penger, og
- jeg slo til!
Vel hjemme var det slit å få opp pakka, men jeg klarte det til slutt:
Ut med kortet og inn i maskinen med det. Maskinen gjenkjente kortet,
drivere ble installert og ting kom på plass. Det virket, men så u-t-r-o-l-i-g tregt:
Ikke spesielt raskere med Linux::
Og USB-musa? Veldig h-a-k-k-e-t-e!
Kanskje verdt å sjekke om det står noe på pakka som jeg burde fått med
meg. Og, hei! Det lå noe inne i den bakgrunnspappen. Se der var det en
bruksanvisning, ja! Og ikke bare det. Også en CD, en CD som jeg hadde
klart å klippe i stykker:
Nydelige farger, det er så! Men der og da følte jeg meg temmelig dum. (Kanskje
en meget relevant følelse?) Uansett ikke verdt å prøve den i CD’n!
Og så videre? Jeg søkte på nettet og fant frem til en side med drivere jeg kunne laste ned:
http://www.heisei.com.tw/products/usb2_0_card_bus_adapter/
Hjalp
det? Nei! Altså er det på tide å kontakte Clas Ohlson å spørre pent om
de kan sende meg en korrekt driver, eller bare henvise meg til korrekt
webside? Å bytte kortet tviler jeg på om de vil godta etter at jeg har
klippet i stykker CD’n. (Hvilket jeg i så tilfelle ha ganske så stor forståelse for!)
Eller kanskje noen av leserne har gode tips? Legg det ut som kommentar eller send direkte til borgeren@noradi.no 