Herved
en sann historie. Kanskje det er par detaljer jeg husker feil. Og
kanskje det er et par småting jeg overdriver. Men dette er slik jeg
husker det.
Jeg var på tur til København i forbindelse med jobben.
- Sov kanskje litt dårlig natten før.
- Nervøs reisemage underveis.
- Litt mye kaffe i forbindelse med diverse møter.
- Littegranne mer alkohol enn jeg pleier å drikke.
Maten var også en smule annerledes enn det jeg var vant til. Altså bygget det seg opp i magen min noe som lignet på det som Manhattan-prosjektet
prøvde å koke samme. Legg også til at vi dro på en italiensk
restaurant. Der ble det mer mat, mer alkohol og mer kaffe. Og dermed
begynte det jeg hadde i magen å nærme seg en kritisk masse.
Men
man er da sivilisert. Jeg unnskyldte meg, reiste meg fra bordet og gikk
opp i annen etasje hvor de hadde egnede fasiliteter for det som så
skjedde. Inn i en bås og døra ble låst. Opp med lokket, ned med buksa,
ned med meg og …
KRAKATOA!
Gjenklangen hadde knapt gitt seg før jeg hørte en trivelig danske stemme fra en av de andre båsene:
- Ja! Det var gu grje en gogggia sgu me sjo, gja?
Det
var nok ikke det han sa. Men det var slik jeg oppfattet det! Jeg
skjønte ikke bæret. Og hva gjør man når man sitter på en dansk dass og
ikke skjønner det som muligens var århundrets kommentar til århundrets
mer eller mindre kontrollerte utblåsning?
Det nyttet ikke å
forklare ham at jeg ikke skjønte språket. Det nyttet ikke å be ham
gjenta det en gang til. Jeg ble bare sittende og føle meg ekstremt dum
der jeg satt.
Det ble en pinlig pause. Så hørte jeg at han snufset litt fornærmet. Jeg får vel anta at det var med nesa han snufset?