Egertorget, Oslo
sentrum, fredag ettermiddag, 13/6-2008. Et sted for gatemusikanter. Så
også da. En mann og en jente. Men det var liksom noe som ikke
stemte med den jenta.
Hva var det jeg reagerte på?
- At hun ikke var særlig flink? Det
er selvsagt begrenset hva man kan forvente av slike barn. Men det
virket som om hun rett og slett ikke kunne synge det hun prøvde å synge. - At hun virket redd? Kanskje bare nervøs?
- At det virket som om hun frøs? Nå, ja,
et sted må man jo holde den andre hånden. Og det hender da ofte jeg
putter hånde i lomma i mangel på noe bedre alternativ. - Tilsynelatende ingen kommunikasjon mellom jente og
fyren? Kan være at de begge konsentrerte seg om det de skulle?
Men uansett fikk jeg inntrykk
av ei lita jenta totalt uten inspirasjon. Som om noen har funnet ut at
en liten jente selger bedre enn bare en noe eldre enslig fyr. Og da
forestillingen var over, kom det et par bort til denne fyren. Og det
var liksom noe med det de gjorde og snakket om
etterpå.
Nå er det alltids mulig at jeg, kongen av fordommer, overreagerer en
smule. Kanskje det var moren som på bildet til høyre fikk tilbake
mobiltelefonen sin. Bestefar ville jo gjerne ha mulighet til å ringe
hvis barnebarnet ville tilbake til mamma? Og kanskje den lille jenta
hadde mast om å få lov til å bli å synge, i det minste én gang?
Uansett: denne fyren satt og ikke sang og spilte for moro skyld. Han
gjorde det for penger. Og for hjelpe til med det, hadde han med en
liten jente.
Kort sagt: barnearbeid! 