Det finnes virkelig store gleder i livet.
- Telefon fra lotto om man har vunnet 132 millioner kroner.
- Rålekre
damer på stranden som tar av på toppen når de soler seg på magen, og
glemmer å ta den på igjen når de snur seg. Og det er ingen som sier i fra.
- Sol og sillkeføre i marka kombinert med mer eller mindre frivillig arbeidsledighet.
- Fredag
kvelden ved totiden om natten. Høy musikk fra en av naboleilighetene
med balkongdøra på vidt gap. Ende mer høylytte fylleskrål. Blålys.
Ambulanse. Enda mere bråk. Politi. Man hører at noen skriker og klager
over at de blir kastet ut fra den leiligheten:
– Men det var da for faen ikke vår skyld at han eier’n døde av sitt eget oppkast? Hvor skal vi feste nå, da?
Og så blir det velsignet stille og man fryder seg over den søte søvnen som kommer sigende.
I
mangel på slike gleder, får man trøste seg med de små gleder. Som for
eksempel at man henger opp klesvasken og oppdager at antallet
underbukser og vaskekluter samsvarer nøyaktig med antall ledige klyper på den greia man kan henge slike på.
En liten glede? Ja, visst, men ikke noe mindre ekte av den grunn? 
