Jeg
følte meg nesten som en machosist da jeg ble med inn i et kjøpesenter i
går, lørdag formiddag, to dager før juleaften. Men siden jeg innbiller
meg at jeg er en tøffing, bør jeg jo prøve å oppføre meg tilsvarende?
Og jeg var jo litt nysgjerrig på hvor jævlig slikt kunne være.
Det
første som slo meg, var alle de sure ansiktene. Man skulle tro at folk
var glade for at det endelig var en langhelg? Mange hadde vel også fri
resten av året? Men, nei, det virket som det var en systemfeil i
databasen til bydelen. Hadde alle menneskene fått brev om at den
flekken på rompa var en en meget ondartet form for noe svært så
dødelig?
Det var nesten absurd å se på en motorisert julenissedukke. Der satt fyren nikkende og smilende over at hav av sure tryner.
Og
så var det selvsagt alt bråket. Jeg ble sliten bare av å være der.
Uansett lønnsnivå er jeg overbevist om at butikkansatte er grovt
underbetalt!
Selvsagt var det også masse folk der med
tilhørende trengsel. Takk pris for det! For da opplevde jeg det
positive. Et par ganger dulta jeg borti noen. Og da var det plutselig
som om folk lysnet til:
- Oj, unnskyld meg! sa de smilende.
Var
det kanskje bare litt menneskelig kontakt som skulle til? Og folkene i
kassa var hjelpsomme og blide. Dvs. de hadde nok tendenser til stivnede
flyvertinnesmil. Men er det noe rart? Uansett var de raske og
effektive. De gav god service. Det var også ekstramannskaper der som
pakket inn varene i plastposer. Mange takk for det! Herved stor ros til
Ultra på Bryn senter.
PS: Etterpå tok jeg noen bilder for å lage et panorama:
Og,
pussig nok, i ettertid ser jeg at det var ikke så mange folk der
likevel! Kanskje var mine fordommer som meg til å tro at det var
stappfullt der? 