Slutt på en pakke med knekkebrød sist uke. Men siden man tilhører
den halvdelen av menneskeheten som er noenlunde rasjonell, har man
allerede kjøpt inn en ny pakke. Man åpner den, og blir møtt med dette:
Ikke
ett flak var helt! Kun et par av bitene var store nok til at det var
bryet verdt å smøre dem. Men minst 75% av innholdet forsvant i søpla.
Tragisk! Ikke var det bare en tragedie, det var en dobbelt tragedie.
Dette var nemlig en topakning. Innholdet i den andre delen var like
maltraktert
PS: Nå er jeg fullt klar over at det finnes mange triste skjebner:
- Tenk
bare på hvor langt en gjennomsnittlig afrikansk kvinne på landsbygda
sør for Sahara er nødt for å gå hver dag for å frakte vann til
husholdningen! - Eller hva med romhunden Laika?
Så det
finnes kanskje verre ting å bli møtt med i livet enn et par pakker med
knuste knekkebrød. Og som en mann, forventes det vel at jeg skal møte
slikt uten å få tunge psykiske sammenbrudd, eller enda verre: å begynne
å grine. Men likevel? Lit synd var det vel på meg? Ikke mye! Men
litte-bitte-granne stakkars meg?