Påsken kommer alltid overraskende tidlig. Men i år var det noen små varsler jeg burde lagt merke til:
- Folk som diskutere påskeplaner.
- Et planlagt møte i byen mandag i påskeuka, og en fyr som i den forbindelse omtalte det som førstkommende mandag.
- Masse gult krims-krams i butikkene.
- En voksende måne samtidig med vårjevndøgn.
Men alt dette gikk meg hus forbi. Kanskje jeg ikke ville legge merke til det? Det var først sist torsdag at jeg fikk en gryende bevisst mistanke om at kanskje påsken var her snart. I radioen snakket de om stor utfart fra byen kommende helg.
- Det er vel ikke Palmesøndag allerede nå til søndag? tenkte jeg.
Så
sterk var mistanken at jeg torsdag kveld sjekket kalenderen. Og, hjelp,
det var Palmesøndag allerede nå til søndag! Hvilket betyr at alle
førsteprioriteringene som skulle/måtte være ferdig til påske, faktisk
begynner å haste en smule. 
PS:
En annen sak er at jeg ikke heller til påske blir ferdig med
julerengjøringen. Nå, ja, det er kanskje like greit? Det er jo tross
alt snakk om julerengjøringen som allerede er utsatt noen år. Uansett
bør jeg nok la være å henge opp dekorasjonen på inngangsdøra med
teksten: God jul, 1989!