Tidligere
i uka pratet jeg med en 67 år gammel fersk pensjonist. En ærlig og
dyktig fyr! En som har stått på og gjort en god innsats så langt i
livet sitt. Han bor i Oslo og kunne faktisk godt tenke seg å besøke
operaen én gang:
- For å spytte på den!
Jo, takk, jeg skjønner ham godt, jeg. Og du? Herved et lite tankeeksperiment.
La
oss anta at det skjer noe under åpningen av operaen i morgen. Noe
drastisk! Ikke nødvendigvis noe som har med terror å gjøre. Men hva med
en aldri så liten jumbojet full av telefonselgere som tilfeldigvis
styrter ned på bygningen? Eller hva med at grunnforholdene likevel ikke
var så helt gode? Midt under åpningen så bare synker hele greia ned i
sjøen. Blupp, vekk!
I utgangspunktet trist med alle de
verdiene som da forsvinner. Og kanskje litt tragisk med alle
menneskene? Men innerst inne, ville du ha syntes dette var trist? Bare
tenk så mye samfunnet ville spart på dette?
- Borte vekk med alle pampene med sugerør inn i statskassa.
- En
kald og velfortjent grav for de maktkåte menneskene som vil vise hvor
viktige de er ved å bruke andres penger på noe som aldri ville blitt
godkjent i en folkeavstemning. - Vekk med alle de såkalte kunstnerne som uansett ville ha sultet i hjel hvis de var avhengige av at folk betalte av egne penger for å se og høre på dem.
- Og kongehuset? Godt mulig det er av de billigste i verden. Men ville vi egentlig savnet den familien?
Og
hvem vet? Kanskje all marmoren ville bli pulverisert med tiden og bli
skyllet opp på land? Dermed ville fått en herlig gul strand om noen år?
Ah, ville det ikke vært herlig å ligge på den stranden og moret seg
med tanken på hva som skapte den? 
PS:
Jeg diskuterte dette med en kamerat. Han kunne også godt tenke seg at
operaen forsvant. Men han foreslo at det skjedde om natten slik at
ingen mennesker døde. Jo, jo, det er kanskje en snillere måte å tenke
på? Litt mer menneskevennlig? Men personlig ville jeg nok likevel ha
foretrekket full pakke, takk!