En klokke som på mange måter viser hvor gammel jeg er, og slettes ikke er.
Det
at den viser året 2007, betyr at jeg rent fysisk er … eh … 2007
minus 1961 … er 46 … og ikke trekke fra én siden jeg allerede har
hatt bursdag i år … altså 46 år! Men det er bare én av mine aldre som
vises ved hjelp av denne klokka.
- Det at jeg i det hele tatt
leker meg med slike elektroniske ting, og synes det er morsomt, tyder
på at min mentale alder kanskje er en smule lavere? - En maksimalpuls på 188 betyr at jeg i følge formelen 220-188 kun er 32 år! Jo, det tallet likte jeg betraktelig bedre!
Og jeg begynte med en revisjon av kroppen min:
- Jeg har beholdt alle hårene på toppen. (Selv om et par av dem har da blitt merkelig lyse med tiden?)
- Jeg har da fortsatt alle tennene i munnen. (Dvs. små deler på enkelte er byttet ut med tiden.)
- Og jeg vil nok klare å løpe fra de fleste andre (reelle) 32-åringer jeg treffer på gata. (Men kanskje ikke de treffer i marka?)
Uansett, jeg føler meg ung og sprek, basta! Dvs. jeg følte
meg ung og sprek inntil skulle lese de bittesmå tallene øverst på
klokka. Da fikk jeg problemer. Jeg måtte strekke littegranne på armen
og gå et sted med en smule bedre lys. Altså måtte jeg bittert innse at
øynene mine utvilsomt følger den vanlige utviklingen for menn som
nærmer seg et halvt århundre.
Er det nå sånne som meg skal vurdere å ta motorsykkellappen? 