Jeg
prøver å gå gjennom livet med en positiv fremfred mot mine
medmennesker. Hvorfor ikke prøve å gjøre verden til et bedre sted med
positive holdninger? Litt alminnelig høflighet? Et vennlig smil her og
der? Ikke alltid like lett!
I ettermiddag. Sliten og småstresset. Litt brannslukning her og
der, hele dagen lang. Hadde ennå ikke kommet i gang med det jeg
egentlig skulle gjøre idag. Attpåtil var det et par andre ting
jeg hadde lovet å gjøre før jeg tok kvelden. Men jeg trengte brød, og
jeg trengte å røre på meg. Altså passet det med en liten luftetur til
et kjøpesenter i nærheten. Det første som møter meg er et par
innpåslitne slips:
- Hei, mister, har du også et helt normalt VISA-kort?
Det
som irriterte meg mest, var den utrolig sleske stemmen. En slags påtatt
munterhet. Like naturlig som skuespillere i norske spillefilmer. Like
troverdig som politikere som lover å gå av hvis de ikke fikser full
barnehagedekning.
Beklager, jeg klarte ikke å møte den selgeren med en positiv holdning! 
PS: På den annen side, så klarte jeg å holde kjeft. Og jeg klarte å motstå fristelsen til å slå ham ned. En slags positiv holdning, tross alt?