Så
var det kjerringa som ville ha seg en lengre fillerye. Hun sydde på
tjue centimeter som hun tok fra den andre enden. Omtrent samme logikk
ligger bak sommertiden.
Så er det på’n igjen. Stille klokka
på armbåndsurene, mobiltelefonene, skrittelleren og den merkelige på
midtkonsollet i bilen. Hvorfor gidder vi?
Selv er jeg fristet
til å gi blaffen. Men all den tid alle andre gjør dette, må jeg nesten
følge etter. Det ville blitt litt ensomt på fotballtreningen i kveld
hvis jeg kom en time før alle andre.
Isaac Asimov
kom med det hypotetiske spørsmålet om hva som ville skje hvis
regjeringen bestemte at alle skulle stå opp og legge seg én time
tidligere. Ingen ville vel respektert noe så tullete? Men når den samme
regjeringen bestemmer av klokka skal skrus én time frem eller tilbake,
så følger folk dette slavisk. Er vi sauer, alle sammen
PS: Jeg er faktisk så gammel at jeg husker den tiden da mennesker kommuniserte med såkalt fax. (En teknologi som kom etter telegraf og røyksignaler, men før epost.)
Hver slik fax man fikk, hadde et avsendertidspunkt. Og det tidspunktet
var én time feil i 50% av tilfellene. Det var ingen sekretærer som
klarte å stille klokka på de maskinene.