Bobby
Fischer er død. Man må vel kunne si at han var nok ikke
riktig navla de siste årene? Men det jeg vil
huske ham for, er at han antageligvis var tidenes beste
sjakkspiller, noensinne!
Jeg var ikke gamle gutten i ‘72. Men jeg husker godt den sommeren da
faren min slo på radioen for å høre de siste resultatene av VM-kampen
i Reykjavík Jeg fikk liksom følelsen av å kunne følge med på
noe historisk.
Senere fikk jeg en sjakkbok skrevet av nettopp Bobby Fischer.
Selv fikk jeg inntrykk av en litt blærete og umoden forfatter.
Men boka var fordømt god!
Tilbake til ‘72-kampen på Reykjavík. Jeg fikk senere høre historien om
et av partiene. Det ble et lang og komplisert parti. De måtte ta pause
på et meget kritisk tidspunkt. Reglene for slike hengepartier er at den
ene spillere gjør et trekk som han skriver ned og leverer til dommeren.
Den andre spilleren får da ikke fordelen av å vite hva den første
spilleren valgte. Det var Fischer som skrev ned sitt trekk.
Hektisk aktivitet i den sovjetiske leiren etterpå. Hva hadde Fischer
valgt? Hele det sovjetiske imperium stod bak for å hjelpe Spasskij.
Moskva ble aktivisert! Stormestre bidro til å analysere. Stillingen
viste seg å være mer komplisert enn man først trodde. Og de fant frem
til at dette problemet hadde vært analysert en gang tidligere. I et
obskurt og gammelt sjakktidsskrift var det en mester som hadde
analysert akkurat dette. Og denne mesteren hadde funnet frem
til en elegant løsning på problemet, en løsning som ville
avgjøre partiet. Men dette var en løsning som mesteren hadde
brukt lang tid på å komme frem til. Det var snakk om uker, måneder,
kanskje år. Uansett hvor god Fischer var, så ville han bare ikke klare
å analysere seg frem til den løsningen i løpet av de få minuttene han
hadde brukt. De antok at Fischer hadde valgt noe annet.
Dagen etter. Spillerne setter seg ned. Dommeren åpner konvolutten.
Fischer hadde gjort nettopp det trekket! Seier til Fischer i det
partiet.
Ny febrilsk aktivitet hos i den sovjetiske delegasjonen
etterpå. Hvordan kunne Fischer ha klart dette? Han var jo bare et
menneske! I Sovjetunionen trodde de ikke på guder. Men hvordan kunne et
menneske klare å løse et så komplisert problem i løpet av så kort tid?
Svaret ble funnet i USA! Etter mye om og men fant de frem til et
bibliotek som den unge Fischer hadde besøkt under oppveksten. I det
biblioteket hadde de hatt et abonnemt på det obskure sjakktidsskriftet
hvor problemet var analysert. Det var muligens det eneste abonnementet
i hele USA?
Fischer hadde lest dette, og han klarte å huske det da han
senere ble spilte VM-finale på Reykjavík.
Og slik ble Robert
James Fischer verdensmester i sjakk, fullt fortjent!