På
‘70 tallet hendte det jeg slet meg gjennom Sportsrevyen i håp om å få
noen glimt fra engelsk fotball. I et par minutter kunne jeg da følge
spenningen i en av kampene. Men dessverre var ikke kommentatorene så
altfor begunstiget med aktive hjerneceller. De klarte gang på gang å ødelegge spenningen:
- Og her er kampens største sjanse! Altså visste vi at det ble ingen mål.
- Ipswitch’ eneste mål kom her! Og hvis det andre laget hadde to mål allerede, visste vi hvem som vant.
- Ti minutter ut i kampen her får Liverpool det første målet! Og dermed visste vi alle at det ville bli mer enn ett mål til Liverpool.
Like
irriterende er det når forfattere gjør tilsvarende feil. For tiden
leser jeg en bok om to typer med hver sin morsomme bart. Men allerede i
begynnelsen klarer forfatteren å skrive om tiden før 1. verdenskrig. Tabbe!
- Dermed vet leseren at det vil komme en verdenskrig litt senenere i boka.
- Og siden den verdenskrigen ble omtalt som den første, vet vi at det også vil komme enda en verdenskrig litt senere.
Ja,
ja, boka er likevel spennende. Jeg er nå omtrent midtveis og har da
bare et halvt tusen sider igjen. Vi er nå på trettitallet, og det
brygger seg utvilsomt opp til den andre verdenskrigen. Skal bli spennende å
se hvem som vinner! 
PS:
Om det er en sann historie, vet jeg ikke. Men Thor Heyerdahl tok seg
visstnok en tur på Finnmarksvidda sommeren 1945. Der traff han på en
same. Dermed ble det selvsagt en pause rundt bålet med kaffe og
muligens diverse andre flytende ting. Mens de begge satt der og nøt
livet, skjønte Heyerdahl at den samen kanskje ikke var så
helt oppdatert om den siste utviklingen i verdenshistorien. Han
kom med et forsiktig spørsmål:
- Du er vel klar over at krigen er over?
Samen grunnet litt over det.
- Ja, ha, sier du det!
En liten pause før han rolig fortsatte:
- Og kæm vant?